En blogg om muskelskjelettplager

Domener som fanges av standardiserte målemetoder for skuldersmerte; mot en samordning av utfallsmål?

I en nylig publisert oversiktsartikkel har en gruppe ledende forskere fra Australia, Canada og UK undersøkt innholdet i standardiserte målemetoder som er brukt i RCTer som undersøkte effekten av fysioterapi på pasienter med skuldersmerte [1]. Bakgrunnen for studien er en erkjennelse av at det er behov for et opprydningsarbeid innenfor skulderrehabiliteringsfeltet, der man oppnår en større grad av likhet i hvilke utfallsdomener som evalueres. Forskjellige grupper av skuldersmerte var representert,  slik som subakromiale smerter, kapsulitt og ikkespesifikk skuldersmerte. Tilsammen 171 studier frem til mars 2015 ble inkludert etter søk i CENTRAL, MEDLINE, EMBASE og CINAHL Plus. Hovedresultatene viser at smerte ble hyppigst målt (87%) i studiene, fulgt av funksjon (72%) og bevegelsesutslag (67%). Bivirkninger, pasienttilfredshet, styrke og helserelatert livskvalitet ble målt i 18-27% av studiene. Arbeidshelse og henvisning til kirurgi ble målt i mindre enn 5% av studiene. Forskerne fant en kraftig økende bruk av domenet funksjon i perioden 1973-2014. Forfatterne konkluderte med at det er en stor variasjon i forhold til hvilke domener som måles, og at resultatene fra denne litteraturstudien er et utgangspunkt for å utvikle et kjernesett av utfallsmål for fremtidige studier.

Styrker ved studienskuldermål bilde

Denne litteraturstudien er viktig, men har noen klare svakheter jeg kommer tilbake til. Utgangspunktet for dette initiativet for å utvikle et felles sett med domener er som tidligere nevnt at dette er et stort behov innenfor flere områder av muskelskjelettrehabilitering. Allerede er det gjennomført et tilsvarende arbeid innenfor ryggrehabilitering og osteoartritt. Som vanlig ligger skulderrehabiliteringsfeltet langt etter. Litteraturstudien anvender det såkalte Outcome Measures in Rheumatology (Omeract 2) rammeverket sin terminologi [2] og viser til at det er satt ned en OMERACT-arbeidsgruppe som skal jobbe videre med dette spørsmålet. Dette er et svært viktig initiativ, og det er gledelig at det ser ut til å være en økende samordning på tvers av muskelskjelettlidelser. En annen styrlke med denne oversiktsartikkelen, er at den bruker de samme domenekategoriene som ble brukt i en tidligere Cochrane-review fra en av medforfatterne. Denne Cochrane-reviewen er for tiden under oppdatering.

Svakheter ved studien

For å rettferdiggjøre studien, hevder forfatterne at domenene i utfallsmål for skuldersmerte ikke tidligere er undersøkt. Dette er bare delvis sant. Undertegnede og medforfattere publiserte i 2013 en artikkel med tittelen “A systematic review of measures of shoulder pain and functioning using the International classification of functioning, disability and health (ICF)” [3]. I denne artikkelen analyserte vi innholdet av målemetodene I alle typer studier, ikke bare RCTer. I motsetning til Page og medforfattere, analyserte vi innholdet i spørreskjemaene på item-nivå, og lenket alle konseptene til ICF-rammeverket. Dette er et sentralt poeng, da de fleste av de pasientrapporterte spørreskjemaene ikke kun dekker hverdagslige aktiviteter, men også smerte og i mange tilfeller søvn og psykologiske faktorer. I artikkelen til Page og medforfattere blir ikke funksjonsbegrepet nærmere definert, og det er ingen referanser til ICF. Det er uklart for leseren om det funksjonsbegrepet forfatterne har brukt, inkluderer psykologiske faktorer og sosial fungering. På tross av at formålet med vår studie var bredere, er resultatene på flere områder ganske like.

Diskusjonsdelen av artikkelen er skjemmet av enkelte lite underbygde påstander, slik som at domenene bevegelsesutslag og styrke trolig ikke er aktuelle kjernedomener for rotator cufflidelser (subakromiale smerter). Dette kan tyde på at forfatterne ikke har god nok kjennskap til de kliniske feltet. Skulderrehabilitering er i økende grad vært influert av øvelsesbehandling, der formålet er å redusere smerte og bedre rotator cuff senenes lasteevne. Mange av øvelsesoppleggene er inspirert av kunnskap som er hentet frem fra tilsvarende øvelsesbehandling på senevev andre steder i kroppen. Denne trenden innenfor rehabilitering vil trolig forsterkes, noe som tilsier en økende fokus på å måle styrke og bevegelsesutslag. Det er også slik at en rivende utvikling innenfor sensorteknologi, gjør at disse domenene snart kan fanges opp med målemetoder som er både rimelige og nøyaktige.

En siste svakhet ved artikkelen, er at den har undersøkt artikler helt tilbake til 70-tallet. Dette avstedkommer det selvfølgelige resultatet at eldre artikler i større grad fokuserer på bevegelsesutslag og styrke. I diskusjonsdelen medgir forfatterne at skulderspesifikke spørreskjemaer først var tilgjengelig fra midten av 90-tallet (og senere for andre språkoversettelser). Oversiktsartikkelen ville hevet seg ved å avgrense til foreksempel siste 10 år.

Betydningen av resultatene

Betydningen av denne oversiktartikkelen og det arbeidet som er igangsatt for å utvikle et kjernesett av domener for fremtidige studier, bør ikke undervurderes. Det er utvilsomt et stort behov, ikke bare for å bli enige om felles målemetoder, men også å utvikle øvelsesbehandlinger av høyere kvalitet. Trolig haster det siste mest! En bekymringen er imidlertid at gruppen bak initiativet ikke godt nok kjenner til og representerer det kliniske feltet. Det lover heller ikke godt at forskningsgruppen ikke referer til forskning som allerede er publisert.

Synes du dette var interessant, kan du lese mer:

  1. Page, M.J., et al., Core domain and outcome measurement sets for shoulder pain trials are needed: systematic review of physical therapy trials. Journal of Clinical Epidemiology, 2015. 68(11): p. 1270-81.
  2. Boers, M., et al., Developing core outcome measurement sets for clinical trials: OMERACT filter 2.0. J Clin Epidemiol, 2014. 67(7): p. 745-53.
  3. Roe, Y., et al., A systematic review of measures of shoulder pain and functioning using the International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). BMC Musculoskeletal Disorders, 2013. 14: p. 73.

yngveroe

View more posts from this author
  • Oda Reiten Fjærli

    Hei! du hadde forelesning for oss, og jeg lurte på om det finnes en definisjon på standariserte målemetoder, eller det er noen kriterier som må oppfylles for at det skal finne sted.