En blogg om muskelskjelettplager

Sykdomsbyrde i Norge 1990 – 2013

Folkehelseinstituttet presenterte sist onsdag en rapport som sammenligner byrden og utviklingen av ulike typer sykdommer og lidelser i Norge. Rapporten er et resultat av de såkalte GBD-prosjektet some er et samarbeid mellom mer enn 1100 forskere i 110 land. I GBD-prosjektet og dermed denne rapporten  benyttes fire mål for sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår, helsetap og helsetapsjusterte leveår (Eng. Disability-Adjusted Life Year – DALY). DALY er et samlemål på tap av leveår ved dødsfall og helsetap. Dette muliggjør sammenligninger mellom tilstander som medfører død og som i større grad er preget av helsetap, foreksempel muskelskjlettlidelser. Det er første gang slike tall blir presentert i Norge og rapporten fikk betydelige mediaoppslag.

sykdomsbyrde

Resultatene fra rapporten viser at de viktigste årsakene til død er sykdommer som i stor grad rammer eldre, spesielt hjerte- og karsykdommer og kreft . Blant viktige årsaker til tapte leveår, som ofte rammer i yngre alder, er selvmord, overdoser, brystkreft, lungekreft og veitraffikkskader. Muskel- og skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap i Norge. Psykiske lidelser bidrar til helsetap i alle aldersgrupper, mens helsetapet knyttet til muskel- og skjelettsykdommer øker med alder.

 

 

Tallene viser at muskel- og skjelettsykdommer er en av de hyppigste årsakene til at folk oppsøker helsetjenester, og blant de hyppigste årsakene til sykefravær, rehabilitering og uførepensjonering. Samlet står disse muskel- og skjelettsykdommene for 13.4% av det totale antallet DALY i Norge i 2013, og er dermed den største sykdomsgruppen. Selv om muskel- og skjelettsykdommer kan bidra til død, bidrar de i hovedsak til sykdomsbyrde gjennom helsetap. Den høye prevalensen av disse lidelsene i befolkningen er trolig en viktig årsak til de høye tallene for muskel- og skjelettsykdommer. Det ble rapportert en økning i sykdomsbyrde fra muskel- og skjelettsykdommer i perioden 1990 – 2013, og det forventes en videre økning fremover. Økningen var klart størst for gruppen korsrygg- og nakkesmerter. Disse tallene støttes av tilsvarende funn i befolkningsundersøkelsen HUNT, fra Nord-Trøndelag. Rapporten skriver videre “om man ikke finner nye effective strategier for forebygging og behandling, er det grunn til å forvente at muskel- og skjelettsykdommer vil fortsette å være en svært viktig del av den norske sykdomsbyrden i fremtiden”. Klar tale med andre ord!

 

GBD-prosjektet har valgt å definere seks grupper muskel- og skjelettsykdommer, nemlig revmatoid artritt, artrose, nakkesmerter, korsryggsmerter, urinsyregikt og “andre” muskel- og skjelettsykdommer (en bred samling av mange forskjellige sykdommer).  Når det gjelder de ulike muskel- og skjelettsykdommene, bidrar korsrygg- og nakkesmerter til klart flest DALY. I rapporten drøftes det mangler i datagrunnlaget for muskel- og skjelettsykdommer, der manglende datagrunnlag for aldersgruppen 0 – 4 år og at systematisk innsamling av data for prevalens mangler i Norge, trekkes frem. Det som ikke blir drøftet i rapporten, er mulige feilkilder som en følge av kategoriseringen av muskel- og skjelettsykdommer. Det store spørsmålet er hvor det er blitt av skuldersmerte? Sannsynligvis er tallene bakt inn i kategorien nakkesmerter. Dette vil ikke påvirke den samlede DALY for gruppen, men kan gi et skjevt bilde av typen plager. Det er  i så fall uheldig at denne kategorien har fått navnet nakkesmerter. Dette tolkes lett som smertetilstander som har sitt utspring i columna og tilhørende strukturer. Basert på egen klinisk erfaring, kliniske og epidemiologiske studier, medfører ikke dette riktighet. Den store gruppen pasienter med smerte i dette kroppsområdet, har smerter relatert til skapula, skulderleddet og armene. Hos mange pasienter er de subakromiale smrtene fremtredende, hos andre mer myalgi knyttet til skapulamusklene (nakken). Undertegnede har selv publisert forskning som viser at minst 2 av tre pasienter med smerte i skulderleddet også har myalgismerter i nakkeregionen. Begrepsbruken er viktig og kan få konskvenser for tildelinger til forskningsprosjekter og ha kliniske implikasjoner. En årsak til den uheldige kategoriseringen som er valgt i GBD-prosjektet, er trolig det komplette kaos som råder i det medisinske diagnostike klassifiseringssystemet (ICD) for skuldersmerte, med overlappende og mangelfulle kategorier. Det er bare å håpe på en opprydning i neste revisjon av klassifiseringssystemet, som trolig kommer i 2017. Det er tydelig at navnet på denne kategorien er umusikalsk for flere, da det lanseringsdagen for rapporten flere ganger ble referert til skuldernakkesmerter.

 

Rapporten fra Folkehelseinstituttet kommer til å være et viktig dokument i undervisning og orskning knyttet til muskel- og skjelettsykdommer. Det vil trolig bli lettere for beslutningstakere (politikere) å prioritere opp sykdommer som gir stort helsetap fremfor død. Det er ellers å håpe at svakhetene knyttet til kategoriseringen av muskel- og skjelettsykdommene ikke gir et økt fokus på rehabilitering av nakkepasienter. Skrekkbildet vil være en økende bruk av treningsmaskiner som måler og trener nakkerotasjon, blant klinikere. Istedet trenger disse pasientene fysisk aktivitetstilnærming for overkroppen, som er av høyere kvalitet enn det som tilbys av fysioterapeuter i dag!

 

Rapporten til Folkehelseinstituttet kanlastes ned fra Folkehelseinstituttets nettside

 

yngveroe

View more posts from this author