En blogg om muskelskjelettplager

Den viktige pasientsamtalen

I behandling av pasienter med smerte er kvaliteten på pasientsamtalen avgjørende for pasienttilfredsheten og trolig også utfallet. Ofte baserer behandlingen seg på at pasienten får en økt forståelse av- og endret adferd i forhold til plagene i hverdagen. Med andre ord starter behandlingen når pasienten går ut av døren. Kan vi som fysioterapeuter nok om pasientsamtalen som metode, og vet vi nok om hva den inneholder? Svaret er nei. En forutsetning for en kvalitativ god samtale er ha interesse for og kunnskap om pasienthistoriene. Tilfanget av forskning som belyser hvordan pasientene tenker om plagene er økende.

patient interview ii

Et eksempel er doktorgradsarbeidet til Birgitte Ahlsen, der hun har dybdeintervjuet menn med nakkesmerter. Artikkelen Troubled bodies – troubled men: a narrative analysis of men’s stories of chronic muscle pain, beskriver hvordan de mannlige pasientene forklarer nakkesmertene og hvordan deres subjektive erfaringer interagerer med kulturelle normer for maskulinitet. Mennenes forklaringer kan oppsummeres slik:

  • De er offer for omstendighetene (utenfor min kontroll); fysisk skade, gener, arbeidskrav etc.
  • De sliter med å etablere legitimitet (maskulinitet) med bakgrunn i biomedisinske funn
  • De forteller om personlig stress, men uten emosjonell innlevelse
  • Mangel på kontroll, det å miste seg selv er en kontinuerlig undertekst i fortellingene

Ahlesen konkluderer med at mennenes forklaringer viser en skjør balanse mellom å følge etablerte normer for maskulinitet, og behovet for å uttrykke sårbarhet. Hun argumenter for at helsepersonell bør være sensitive overfor disse spørsmålene.

Hva vet vi om hva fysioterapeuter snakker med pasientene om? En belgisk studie av Roussel m.fl. fra 2015 kartla hvordan fysioterapeuter tar opp helsehistorien til ryggpasienter. Forskerne fant at tanker om nåværende situasjon, kontroll over og fysiske årsaker til ryggsmertene; hovedsakelig biomedisinske spørsmål og ikkepsykososiale opplevelser ble tematisert. Utvikling over tid, konsekvenser, kontekst og emosjonelle opplevelser ble i liten grad tematisert.

 

I boken det kliniske intervjuet av Rønnestad og Lippe, oppsummerer professor Arnstein Finset de senere års forskning på hvilke aspekter som har betydning for pasienttilfredshet i relasjonen lege – pasient. Funnene kan oppsummeres i følgende punkter:

  • følelsesmessig engasjement fra behandleren
  • glede over bedring, empatisk respons på pasientens bekymringer
  • oppgaverettet, kompetent, informativ og lyttende kliniker
  • emosjonell kvalitet viktig

patientinterview

Når det gjelder helsehistorien for pasienter med smerte anbefaler Ramberg & Diseth (2012) følgende to spørsmål som utgangspunkt: Hva gjør du når smerten kommer? og har du noen å snakke med om disse plagene dine? Breivik med flere (2008) anbefaler åpne spørsmål om hvordan smertene begrenser i hverdgen, søvn, seksualfunksjon og sosialt liv. Et utgangspunkt kan være spørsmålet hvordan er en vanlig dag for deg?

I pasientsamtalen er det avgjørende å på et tidlig tidspunkt kartlegge hva pasienten ønsker å få ut av behandlingen og forventningene. Disse temaene kan være et godt utgangspunkt for at pasienten kan få mulighet til å fortelle hva som er viktig og hvordan situasjonen oppleves. Basert på egen erfaring tenker jeg ikke at pasienten alltid har semmenterte oppfatninger om dette – heldigvis! Den gode pasientsamtalen kan fungere som en hjelp for pasienten til å reflektere over viktige temaer for plagene. Jeg mener denne dialogen og refleksjonen med fordel kan foregå i situasjoner der pasienten utfører øvelser eller fysisk aktivitet. Det er god fysioterapi! Denne fysioterapeutrollen handler om å slippe kontroll og endre fokus. Er vi som profesjon rede til dette?

 

Her kan du lese mer:

Ahlsen, B., et al. (2012). «Troubled bodies–troubled men: a narrative analysis of men’s stories of chronic muscle pain.» Disability & Rehabilitation 34(21): 1765-1773.

Benedetti, F. (2011). The patient’s brain: The neuroscience behind the doctor-patient relationship New York: Oxford University Press

Brevik H et al. (2008). “Assessment of Pain” 101:17-24

Dwamena, F., et al. (2012). «Interventions for providers to promote a patient-centred approach in clinical consultations.» Cochrane Database of Systematic Reviews 12: Cd003267.

Ramberg & Diseth (2012). “Barn med langvarig smerte:Fanget I vonde sirkler-veier ut”.  Tidskrift for Norsk Psykologforening 49:241-6

Roussel, N. A., et al. (2016). «History taking by physiotherapists with low back pain patients: are illness perceptions addressed properly?» Disability & Rehabilitation 38(13): 1268-1279.

Rønnestad, M. H. and A. L. v. d. Lippe (2002). Det kliniske intervjuet. Oslo, Gyldendal akademisk

yngveroe

View more posts from this author
  • Anonym

    Godt poeng!
    Det er bra at du belyser samtale på flere måter og setter det inn i en fysioterapisammenheng. Det trenger vi.
    Selvsagt også veldig hyggelig å bli referert til. Fint å lese om egen forskning med dine ord. Takk skal du ha.
    Birgitte Ahlsen