Beveg deg mer!

En blogg om muskelskjelettplager

Fysisk inaktivitet fører til muskelskjelettplager!?

av Yngve Røe

Påstanden om at inaktivitet fører til muskelskjelettplager blir med jevne mellomrom fremført i det offentlige rom av politiske beslutningstakere og er nok også en utbredt oppfatning blant klinikere som jobber med pasienter. Det har til nå imidlertid vært lite forskning som støtter opp om denne påstanden. En artikkel av Holth m.fl. som er basert på HUNT-studien gir interessant viten som kan belyse dette temaet. Denne artikkelen er basert på besvarelsene fra 39 520 personer (83%), i Nord-Trøndelag i perioden 1984 – 1997. Resultatene viser at personer som var fysisk aktive ved baseline hadde mindre sannsynlighet for å rapportere langvarige muskelskjelettplager, 11 år etterpå, enn fysisk inaktive personer. Blant de personene som trente mer enn 3 ganger i uken var langvarige, utbredte muskelskjelettplager 28% mindre vanlig, sammenlignet med inaktive personer. Forfatterne konkluderte med at fysisk aktivitet er assosiert med lavere forekomst av langvarige muskelskjelettplager, og at videre forskning bør undersøke om langvarige muskelskjelettplager er en årsak til, eller konsekvens av fysisk inaktivitet.

 

Resultatene fra denne studien er viktige; for det første er materialet unikt ved at en så stor befolkningskohort er undersøkt over enn så lang tidsperiode. Dataene gir dermed et unikt innsyn i sammenhenger om helse i den generelle befolkningen. elderly-850x400Videre synliggjør forfatternes konklusjoner hvor kompleks sammenhengen mellom fysisk inaktivitet og muskelskjelettplager er, gjennom at det er vanskelig å si med sikkerhet hva som er årsak og konsekvens. Et annet aspekt som ytterligere kompliserer, er at fysisk aktivitetsnivå kan avhenge av en rekke kontekstuelle og psykiske faktorer som sosialt nærmiljø, bosted, råd fra helsepersonell, smerteselvmestring, nedstemthet osv. Av egen og andres erfaring vet man også at svært mange av disse sammenhengene er toveis. Så hva kan vi som helsepersonell bruke kunnskapen til? Svaret på detter er enkelt; unngå inaktivitet hos pasientene. Virkemidlene må være konkrete, gjennom at vi blir flinkere til å følge opp pasientene i funksjonelle fysiske aktiviteter. Kanskje på bekostning av et omfattende øvelsesbehandlingsopplegg. For pasientene betyr dette at det er viktig å snu en tilstand av inaktivitet. Håpet ligger i at selv små og moderate endringer, kan føre til betydelige bedringer. Be fysioterapeuten eller fastlegen din om råd eller oppfølging for å komme videre!

 

Avslutningsvis er det tid for å nyansere påstanden i overskriften ovenfor ved å sette inn et «kan» og fjerne utropstegnet. God trim & trening!Physical-Activity-and-Sport-There-are-Two-Different-Things

 

Les mer:

Holth, H., et al. (2008). «Physical inactivity is associated with chronic musculoskeletal complaints 11 years later: results from the Nord-Trøndelag Health Study.» BMC Musculoskeletal Disorders 9(1): 1-7.

Continue Reading

Nytteverdien av øvelser?

av Yngve Røe

Øvelser er den behandlingen som har best dokumentert effekt på subakromial smerte, den vanligste formen for skuldersmerte. Nytteverdien av øvelser er dokumentert i en rekke systematiske oversiktsartikler, jeg skal i det følgende kort gjengi resultatene fra 3 av disse, Littlewood et al 2012, Abdulla et al 2015 og Hanratty et al 2012.

Beveg deg mer!

Littlewood fant konsistent støtte for effekten av øvelsesbehandling sammenlignet med ingen behandling eller placebo. Det ble ikke funnet tilleggseffekt av andre aktive behandlingstiltak. Den kliniske betydningen er imidlertid uklar. Det ble videre funnet moderat støtte for at øvelsesbehandling og kirurgi har lik effekt på kort-, mellomlang- og lang sikt.

Hanratty fant sterk evidens for at øvelser er effektivt for å redusere smerte på kort sikt og bedre funksjon på kort og lang sikt.De øvelsene som er mest vanlige i studier med høy kvalitet er progressiv rotator cuff styrketrening, skapulaøvelser og øvelser over skulderhøyde.

Abdulla fant begrenset evidens for effekten av øvelsesbehandling. Veiledet, progressivt øvelsesprogram alene, eller i kombinasjon med hjemmeøvelser er effektiv behandling for subakromial smerte på kort sikt. Et veiledet, progressivt styrketreningsprogram og hjemmeøvelser er like effektivt som dekompresjonskirurgi på lang sikt for langvarig subakromialt smertesyndrom.

Samlet gir disse 3 oversiktsartiklene en tydelig indikasjon på at øvelser er et nyttig behandlingstiltak for skuldersmerte. Det er imidlertid få studier av høy kvalitet tilgjengelige. Videre er en rekke forskjellige spørreskjemaer og kliniske målemetoder benyttet som primærutfallsmål og øvelsesprogrammene er svært forskjellige. Det er trolig en lang vei å gå innenfor feltet når det gjelder å utvikle gode modeller for øvelsesbehandling. Det eksisterer i dag ingen enighet om 1) øvelsene bør overvåkes av fysioterapeuten eller utføres i pasientens hjem, 2) hvilke type øvelser (konsentrisk, isometrisk, eksentrisk) som er mest effektive og 3) om forholdet mellom spesifikke øvelser og funksjonelle fysiske aktiviteter. Til nå har det vært gjennomført få studier som har gode begrunnelser ift. Disse tre punktene.

Les mer:

Abdulla, S. Y., Southerst, D., Cote, P., Shearer, H. M., Sutton, D., Randhawa, K., . . . Taylor-Vaisey, A. (2015). Is exercise effective for the management of subacromial impingement syndrome and other soft tissue injuries of the shoulder? A systematic review by the Ontario Protocol for Traffic Injury Management (OPTIMa) Collaboration. Manual Therapy, 20(5), 646-656. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.math.2015.03.013

Hanratty, C. E., McVeigh, J. G., Kerr, D. P., Basford, J. R., Finch, M. B., Pendleton, A., & Sim, J. (2012). The effectiveness of physiotherapy exercises in subacromial impingement syndrome: a systematic review and meta-analysis. Seminars in Arthritis and Rheumatism, 42(3), 297-316. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.semarthrit.2012.03.015

Littlewood, C., Ashton, J., Chance-Larsen, K., May, S., & Sturrock, B. (2012). Exercise for rotator cuff tendinopathy: a systematic review. Physiotherapy, 98(2), 101-109. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.physio.2011.08.002

Continue Reading